Reisebrev 7. I Motstrøm

(19. oktober 2005)

Her sitter vi og rister og skaker i vindkastene i den digre yachthavna i Brighton. Bølgene slår med jevne mellomrom over moloen som skal beskytte oss. Inn hit kom vi ved halv seks-tiden i morges etter først å ha seilt i god bør fra Dover ved tre-tiden igår, på utgående tidevann, sammen med ”Jenny Marie”. Det gikk unna.

Meningen var å seile hele natta og prøve å nå Weymouth som skipper Oddmund mener er et bra utgangspunkt for overfarten over Biscaya. Men ved halv to-tiden i natt var vinden løyet og strømmen så mye imot at vi omtrent sto stille. Og siden mannskapet var nokså slitne fant skipperen det like greit å vende nesa nordover, inn mot land. Ikke minst fordi vinden var ventet å dreie til sørvest og vest. Gutta på ”Fri flyt” hadde hørt varsel om en storm med 50 sek/m vind som var ventet.

Da vi lå i Dover i går fant vi dem igjen. ”Fri flyt” ligger på land. Den har mistet et propellblad, røket rorwiren og har sprekk i roret. De mente de kanskje har vært borti et fiskeredskap og håpet Pantaenius vil ta støyten. De hadde ligget i Dover ei uke og var nokså lei av det. Men det var hyggelig å ha dem til kaffe om bord. Vi hører med til ”the sailing community”. Det er alltid hyggelig å treffes. Og hvis vi holder noenlunde samme rute, så gjør vi jo det innimellom.

Nå håper vi bare at vi treffer igjen ”Jenny Marie”. De ble borte for oss i natt. Radiokontakten forsvant. Men i mellomtiden har vi mye å gjøre med å få orden på det flytende hjemmet vårt. De går hardt utover idyllen å befinne seg i stor sjø fra alle kanter. Vi har visst ikke helt fått innarbeidet rutinen ordentlig når det gjelder stuing. Det var nokså kaotisk da vi kom inn hit i natt. Men vi blir bedre og bedre. Og nå skal Tuva og jeg sykle  (SYKLE!!) inn og finne ut hva Brighton har å by på.<

Brighton, 19. 0ktober, 2005

Ellen