Reisebrev nr. 5 - Tuva mønstrer på

(12. oktober 2005)

Nå har vi et vindror som fungerer perfekt. De gjorde det på den måten, at mens Peter Mathiesen reparerte vårt vindror, ble Oddvar satt til å dreie deler til andre vindror i den generelle produksjonen hans. Peter har lange lister med bestillinger fra hele verden som han lå etter med, og hadde egentlig ikke tid til å holde på med vårt, så derfor var det en fin løsning.

Roret satt på plass på mandag ettermiddag og vi dro ned til Sønderborg ved utløpet av Lillebelt, før vi grytidlig tirsdag morgen, med soloppgang over havet og nesten ikke vind, la ut på siste etappe av første del av turen, ned til Kiel og Nord Ost-see kanal.

Og onsdag morgen kom TUVA, vår praktdatter, med en kjempeoppakning: to sykler montert på en tralle, en kjemperyggsekk bak og en nesten like stor foran og poser i handa. Vi møtte henne på fergeterminalen akkurat tidsnok til å redde henne fra å knekke sammen. De to nye, fine sammenleggbare syklene ble i panikk satt i land på brygga i Horten og sendt hjem med en venn, da det så som verst ut om bord og panikken hadde grepet oss, og vi trodde det skulle bli umulig å få plass til oss selv om bord. Den beslutningen har vært gjenstand for mye tenners gnissel siden. Er det noe man ofte har bruk for på den slags reise som vi gjør nå, så er det sykkel. Ofte ligger havnene langt utenfor sentrum, sånn at det er langt å gå til butikk eller andre nødvendigheter. Jeg sover heller med en sykkel i senga, enn jeg vil unnvære den når den trengs. Men nå er altså syklene om bord, gudskjelov. Og Tuva!  Vi bare kastet loss med en gang hun var om bord, og dro opp til Holtenau og kanalen.

Det var en nydelig dag varmt og strålende. Man ligger og sirkler rundt foran slusa og venter på at den skal åpne, og når den gjør det går man inn på rad og rekke og fortøyer til flytebryggene langs siden inni slusa. Det er en liten sluse som brukes til småbåter, og en stor, ny sluse som brukes til de digre båtene. Og det er utrolig for en variasjon av farkoster som ferdes i kanalen. Det gikk en stim av båter i begge retninger, og det var viktig at vi små holdt oss godt ut på siden sånn at de digre båtene hadde plass.

Vi har hørt folk som har vært der før si at de synes Kielerkanalen er kjedelig, men vi syntes det var kjempeartig. Vi møtte enorme containerskip med containere stablet 20-30 meter i høyden, slepebåter som skjøv lekter, flere i bredden, bittesmå seilbåter med akkurat plass til Herr und Frau og kaffekoppene, og til og med en u-båt med mannskapet sittende og dingle med bare bein på toppen. Men vi små har ikke lov å ferdes på kanalen etter mørkets frembrudd så vi fant oss en liten bukt hvor vi kunne tjore oss fast i påler. Den lille biten som var igjen ble tilbakelagt neste formiddag til Brunsbuttel (byttel) hvor man blir sluset ut i Elben og Nord-sjøen.

Det var nydelig vær og varmt og vi satte kursen mot Helgoland fordi vi derfra ville ha et godt utgangspunkt for turen vestover nord for de Frisiske øyene.

Det var laaangt. Vi dro ut fra Helgoland kl. 11 på fredag med vinden fra sør og regnet med at det nok skulle ta hele dagen før vi nådde Den Helder i Nederland. Vi var framme kl. 02 natt til søndag. Da hadde vi gått for motor siden midt på lørdag fordi vinden snudde rett imot. Fryktelig mye stamping, snev av sjøsyke, lite søvn og litt lite mat fordi det ikke er så morsomt å stå nede i båten å lage mat når den står mer eller mindre på huet. Tuva sto tappert og kokte spaghetti og laget saus på fredag kveld, og jeg klarte å koke havregrøt på lørdag morgen, men ellers går det mye i ”Rett i koppen”-supper. Men det gikk jo bra. Vi kom fram. En svenske som ankom dagen etter oss var ikke fullt så heldig. Han ble slept inn av redningsbåten på natta etter å ha kollidert med en fiskebåt og mistet hele riggen overbord. Han hadde ikke forsikring. Så vi følte oss heldige. Men vi var ganske slitne og lei av Nordsjøen ( skipperen uttalte da vi var vel i havn: ”Aldri mer Nordsjøen! Aldri! ALDRI!!!) så vi bestemte oss for en kose-etappe neste gang. Nemlig å gå kanalen fra Fra Den Helder via Alkmaar til Asterdam. Og det gjorde vi. Kjempeflott tur! Forteller om det i neste brev. FØLG MED!!

Amsterdam, 12. oktober, 2005

Ellen.