Reisebrev nr. 4

(2. oktober 2005)

Jeg har et tips til alle som liker å feriere i Danmark, særlig hvis de har barn. Ta en tur til Grenå og Kattegatsenteret. Vi ble nemlig liggende i Grenå over en dag fordi det regnet og blåste sønnavind fra alle kanter, og vi skulle over en lang åpen strekning. Dette store moderne nye senteret viste seg å ligge rett ved siden av båthavna. Det er et akvarium med fisk fra hele verden. Man kunne gå i en tunnel under og inni bassenget hvor haiene og noen digre rokker svømte, og se dem på veldig nært hold. Dessuten var det veldig mye annet spektakulært, og seler i bassenget på utsiden. Veldig flott.

På Samsø ble vi bare liggende over natta. Det skjedde ikke noe kriminelt der og vi dro derfra rett vestover tidlig om morgenen mens det ennå blåste sønnavind. Det var meldt at vinden skulle dreie til vestlig. Vi berget oss inn i Lillebelt i regnskodda og en flokk med niser fulgte oss i havn i Middelfart, som er en utrolig nydelig, gammel by. Der var mange hus fra 1500-tallet. Bindingsverk, velholdt, nydelig malt. I det hele tatt, alt er så ordentlig i Danmark. Overalt er det ryddig og velholdt og velstelt. Man finner ikke papir som ligger og flyter i gatene. Og det er så mange detaljer overalt som gleder en estetiker, for eksempel i vindusomramninger, møner, inngangsdører, ringeklokker etc. Og brolegningen. Og hagene.

Den bittelille havna var en tidligere ervervshavn som nå er gjestehavn. Straks vi hadde lagt til og fått i oss ankerdrammen, satt det en katt på brygga og mjauet og så bedende på oss med store, runde øyne. Den glefset i seg kattemat (som vi hadde glemt å ta ut av skapet før vi dro) som om den ikke hadde sett mat på ukevis. Vi utviklet straks fantasier om at stakkaren sikkert var akterutseilt fra en annen seilbåt tidligere i sommer, helt til havnesjefen kunne fortelle at den tilhørte fiskehandleren vis a’vis. Nåja, det var hyggelig allikevel.
Synd at vi ikke kunne bli lenger i Middelfart. Vi hadde avtale med forhandleren  av Aries vindror, Peter Mathiesen, som nå også har overtatt produksjonen. Han skal se over vindroret vårt og rette på evt. feil.

Peter holder til i Dyvig i nordenden av øya Als. Vi var litt betenkt da vi manøvrerte oss inn dit. Det så ut som vi gikk rett inn i åkeren.  Men vel gjennom den smale renna som stakene viste til, åpnet det seg en nydelig naturhavn og innerst ligger Dyvig seilforening.

Lørdag morgen kom Peter kjørende, kikket på vindroret, konstaterte at her var det en god del å gjøre, gratulerte oss med at vi var kommet, skrudde roret av, puttet det i bilen og dro hjem. Senere på dagen kom han tilbake og hentet oss og tok oss med til Norborg bo- og aktivitetssenter hvor han skulle holde lysbilde- foredrag om sin seiltur. Peter lånte sin fars 27-fots seilbåt den sommeren han var 22 år for å bruke den 2-3 mnd. Han kom hjem etter 5 år. Det er nå 12 år siden . Siden den gang har han holdt 5-600 lysbildeforedrag om turen.

Og nå fikk vi oppleve det. Det var utrolig flott. Og siden han skulle snakke til gamle mennesker fra dette distriktet slo han over på sønderjysk. Det var en utfordring, men vi forsto det meste. Ære være norsk språkpolitikk som lar dialektene være en del av det offisielle språket, f. eks. i  radio. Sånn er det ikke i Danmark. Mange unge mennesker her forstår ikke dialekten som deres foreldre og besteforeldre har vokst opp med. Det synes jeg er tragisk. Sønderjysk høres ut som en blanding av dansk, plattysk og hollandsk. Det var moro å høre. Det er et flott språk. Og Peter er en flott fyr.

Han var her i morges og hentet Oddvar for å få hjelp til det han skal gjøre med vindroret, siden han nå yter den service å jobbe på søndag, så da får vi håpe de klarer det dobbelt så fort.

Dyvig, 2.oktober, 2005

Ellen.