Reisebrev nr. 1

(14. september 2005)

Endelig er vi av gårde, etter utallige utsettelser fordi ting ikke var ferdig. Tilslutt var det bare å skjære igjennom og dra, for man blir jo aldri ferdig med alt. Lørdag 10. september var en nydelig varm høstdag. Rammen kunne ikke vært bedre. Det måtte være om kongen hadde møtt opp. Med hornorkester. Det gjorde han ikke, men veldig mange av våre venner var der. Og sangkor var det, og champis.

Flere venner måtte klemmes på brygga på Nesoddtangen, og så bar det ut fjorden i nydelig sol og lett bris fra nord-vest. Hele familien fulgte med. De ble satt i land i Drøbak, og så dro vi i solnedgangen videre ut fjorden. Det var en veldig flott start på reisen. Vi er takknemlige for alle som møtte opp og gjorde denne dagen minneverdig for oss.

Og nå er det bare oss og havet. Akkurat nå er det i vilt opprør. Skjørtekantene av orkanen Marie har truffet oss med det hun har igjen av styrke etter at hun forlot Atlanteren. Nå blåser det stiv kuling. I natt var det nok liten storm. Båten ristet og skalv. Vi kom inn på mandag kveld til Smøgen med to problemer, etter en flott seilas. Det ene var at motoren gikk varm, og det andre var at vi tok inn vann gjennom propellakslingen. Ferskvannskjølinga var lett å fikse, men det med lekkasjen rundt akslingen må fagfolk se på.

Derfor ligger vi nå på Smøgenvarvet og venter på å bli satt opp på slipp. Vi ble til og med slept hit av Svenska Sjøredningstjensten fordi vannet spruter inn hvis vi går med motoren. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe, nå har vi hatt to dager til å rydde opp i båten. Det rakk vi ikke før vi dro. Ting var bare kastet om bord. Nå begynner det å bli levelig. Alle dibbedutter og saker og ting og utstyr er sortert og organisert i hulrom under seter og bakom seterygger og under dørken og overalt hvor det er mulig stappe ting inn. Og så må vi samtidig føre lister over hva som befinner seg hvor, ellers finner vi det aldri igjen. Det er ganske gøy. Dette skal jo være vårt hjem i to år, og da er det viktig å trives.
Og så er det viktig at vi ikke glemmer å opprettholde vår faglighet ombord. Altså kunstnerisk. Derfor har jeg tegnet en måke i motvind, styrke 10.

Det er flott å være i Smøgen på denne årstiden. Stedet er en beryktet heksegryte om sommeren. Det yrer av Tupperware og nordmenn og tyskere så man kan gå tørrskodd over til andre siden av sundet. Nå er det helt utdødd. Alle kafeer og restauranter og de fleste butikker er stengt. Nesten ikke båter langs bryggene, bare en skjeggete tysker fra Munchen og et par til, og oss. Det prangende skiltet med ”Nattklubb” på en sjøbu-vegg ser veldig malplassert ut. Også krabbene er på hell. Dama i fiskebutikken solgte oss fem tomme for 20 kronor. Til og med klørne var tomme.

Vi håper de tar oss opp på slippen i morgen tidlig siden de ikke gjorde det i dag. Det er sikkert risikabelt i stormen. De meldte på svensk radio at imårron eftermidda skal vinden løye og dreie til nordvest igjen. Det passer oss bra så da håper vi akslingen er tett.

Kungshamn, 14. september, 2005

Ellen og Oddvar