E-post fra Ellen
19. juli 2005
Vi erkjenner med skrekkblandet fryd at vi nærmer oss tidspunktet da vi står ut Oslofjorden for å farte rundt på havene i to hele år. Og vi har tilfulle forstått at forberedelsene til en slik reise handler om både båt og landjord. Om lange lister av ting som skal anskaffes, forbedres, innstalleres og utskiftes ombord. Dette handler om rigg/seil, motor, kommunikasjon, sikkerhet, medisin, forsikring, proviant, samt reservedeler og verktøy av alle mulige slag.
Men det handler også om å forlate hus, hytte, atelier, bil og - to katter. Og om løpende regninger som må administreres. Om å reise fra et barnebarn på 8mnd.. Om å forlate gode venner. Slik sett kjennes det ganske dramatisk å forlate hjemstedet for å reise i hele to år.
Det faste mannskap ombord vil være Oddvar Løkse, skipper, og Ellen Jacobsen, co-skipper og radio officer . Oddvar er billedkunstner og underviser i analytisk frihåndstegning og komposisjon ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Ellen er billedhogger og har atelier på Frysja Kunstnersenter.
Litt om båten.
Det første møtet skjedde seint i desember 1999 ved en brygge i Fredrikstad.
Oddvar fikk det for seg at skuta sa: “Hei Oddvar”, og dermed var det hele i gang. I slutten av januar året etter var han (med litt hjelp fra banken) blitt den nye eier av ca 20 tonn seilbåt fordelt på 14,70 meter i lengda og 4,20 i bredda. 44 fot over dekk og 49 fot over all - på bryggespråket.
Båten er tegnet av den kjente franske konstruktøren Garoff, og er bygget i Liege i Belgia. Den har hatt fire tidligere eiere, og har hatt følgende navn: L Oisseau de Passage, Suka; Taja; og Ganesh. For oss ble den hetende ALBATROSS. Den har tidligere seilt med albatrosser i sydhavet. Nå er målet vårt å dra tilbake dit.
Vi har hatt båten i snart 5 år, og i denne tiden har vi vært en tur til Shetland og Orknøyene, et par ganger fram og tilbake til Skagen og en tur til Sognefjorden. Båten er bygget for å kunne seile hvor som helst. Konstruktøren har da også navngitt sitt design etter Disco-øya på nordvestkysten av Grønland, og har kalt dette røffe havseilerdesignet ” Super – Disco”.
Riggen er kompakt og kraftig staget med trinn i masta og to store spribommer.. Seilgarderoben er omfattende og har fått en ny gennaker på 90 kvadrat som siste tilvekst.
Motoren er en 90 hk 4 sylindret Ford Lehman. Det er innstallert GPS, Logg, Navtex, Værfaks, Radar, Fishfinder, VHF og SSB radio. Dessuten Setrac autopilot og Aries vindror.
Men mye skiftes ut ombord og nytt monteres. Vi skifter inn et større grovfilter i dieselsystemet. Det settes inn lyddemper på eksosanlegget samt gummiklaff på utløpet. Vi skifter til en mer effektiv vindgenerator, og til nye solcellepaneler. Vi monterer inn nytt manuelt toalett samt 90 liter septiktank. Vi setter inn et mer anvendelig kjøleskap samt en liten 18 liters fryser. Det monteres varmtvannstank som går på motorens glykolkrets. Vi skifter inverter, bygger inn gassbeholderne og monterer spesialkonstruert toppbeslag for det nye lettværsseilet. Vi monterer vanntett luke over ankerbrønnen og får spesiallaget tautromler som skal ha sin plass på hekken.
Dette er noen av de større tingene vi baler med i fellesferien. Så er det alle de andre tingene som skal på plass. Lange huskelister. Sist men ikke minst handler det om en mengde tenkelige og utenkelige reservedeler.
Så er det papirene:
Prefabrikere og mangfoldiggjøre sjema for mannskapsliste. Ta kopier av alle sertifikater og pass. Innplasting av originaldokumenter. Lage skipsstempel og visittkort. Kilovis av sjøkart skal sorteres og organiseres i kronologisk rekkefølge.
Vi har vår base i den ærverdige Revierhavnen Baatforening på Hovedøya. Dette er landets eldste båtforening – og sikkert også landets triveligste. Med egen kafe / restaurant!! I Revierhavna mekker man på skutene sine, og absolutt alle kommer med gode råd om hvordan ting kan gjøres.
Vi er også medlemmer i KNS, men det er fordi de har sånt fint flagg...
I løpet av de siste par årene har vi hatt stort utbytte av erfaringsutvekslingene som har funnet sted i langturgruppa som ble dratt igang av seileren Stein Johannesen like etter at han hadde gjennomført sin jordomseiling. Et flott møtested for seriøse drømmere på alle nivåer i planlegging av sine livs reiser. Stein er en dyktig formidler av erfaringer, og den samlete kompetansen i dette maritime forum på rundt 25 personer er imponerende! Måtte en slik gruppe alltid finnes.
Andres erfaringer fra slike reiser er studert nøye. Hvilke problemer hadde man, og hvordan løste man disse? Hvordan forberede seg med klokskap og innsikt? Kjente størrelser har ytret at flaks egentlig handler om god forberedelse. Det er ufattelig mange komponenter mellom kjølen og mastetoppen. Og alt skal gjerne fungere. Og gjør det ikke det bør man kunne ordne opp selv, for man befinner seg sannsynligvis adskillige sjømil fra verksteder og slikt.
Av bøker som handler om å reke rundt på sjøen for alvor, er det ei med en tittel som nesten er blitt et slags mantra:” The self sufficient sailor”. Det er mange som har dette som ei rettesnor for sitt havliv. Vi vil prøve å etterleve dette så godt vi kan.
I vår forberedelsesprosess finner vi gradvis frem til folk som kan gi profesjonelle svar på det vi lurer på. Gutta på Engelsviken Slipp er folk som vet hva de driver med. Vi lærer alltid noe nytt hver gang vi er på slipp der. Sjerdens mekaniske Verksted på Kampen er ikke bare eksperter i å fikse krøllete propeller. Der fikser man ALLE problemer som kan løses i metall. To andre butikker må nevnes: Zakariassen Jernvare på Grynerløkka og Billakkspesialisten på St. Hanshaugen. Og Geir Moen på Gemotec har satt meg inn i endel elektriske mysterier. Proffe problemløsere med godt humør!
Så er det vår spesielle telefonrådgiver i Stavanger som vet alt om motoren og gearet mitt. Andreas Rosseland ved Rogaland Lystbåtservice lytter alltid tålmodig til mine spørsmål. Han har tilbudt seg å svare på dem uansett hvorfra i verden jeg ringer! Det finnes slike folk!!
Det er umulig å runde av takksigelser uten å nevne den danske langturseilerforeningen DOCA ( Danish Ocean Cruising Assosiation ), som regelmessig utgir sitt informative medlemsblad Træfpunkt, og som ganske sikkert favner hele skandinavia med sin virksomhet. DOCA har kontaktpersoner på hele kloden, og det er godt å vite om det skulle knipe!
Hvordan er det mulig for oss å komme avsted? Man bør i utgangspunktet ha en båt som man har rukket å gjøre seg kjent med. Men det handler også om økonomi. Og om å få fri fra jobben en periode.
Den viktigste forutsetning for oss var at Oddvar ble innvilget forskningsfri fra skolen – og i tillegg fikk ett år permisjon – tilsammen to år. Med våre felles inntekter slått sammen regner vi med å strekke fellen så den rekker.
Forskningterminene til Oddvar fordrer at han driver to prosjekter underveis. Reisen skal resultere i en kunstutstilling (tegning / grafikk / akvarell / foto) og forøvrig i et skriftlig arbeid som oppsummerer hans undervisningsstrategier ved Arkitekthøgskolen de siste 15 år.
En faglig del av reisen vil også innebære besøk ved Arkitektskoler langs reiseruta.
For Ellens del vil kanskje det å være aktiv med leire og modellering by på visse problemer. Likevel har en beholder med modelleringsleire fått plass ombord i fall det blir portrettmodellering på bryggekanten. Ellers er hun utrustet med en solid stabel tegneblokker og regner med at det er sunt å skifte uttrykksform for en periode.
En visuell reiseberetning vil neppe arte seg som noen form for ren illustrasjon av møter med folk og steder langs reiseruta. Det vil heller være våre egne tolkninger av inspirasjoner vi mottar underveis. Likevel: å tegne portretter av folk er en utrolig kontaktskapende handling...
Og vi håper å kunne formidle både visuelle og skriftlige beretninger fra folk og steder.
Tilslutt må vi få presentere den som gjør det mulig for oss å dele reisen vår med venner og kjente gjennom en hjemmeside. Som et mirakel blir vi kontaktet av en trivelig og datakyndig svigersønn av gode venner. Som altså tilbyr seg å organisere og redigere bilder og tekst fra reisen fortløpende. Hurra for Bjørn Erik Sandbakk!
Oslo 2005-07-19
Oddvar og Ellen