Livet ombord

(28.september 2005)

Tålmodighet. Pragmatisme. Stoisk attityd. Flegma som livseliksir . Sindighet som ekstremsport....
Det hender aldri at alt fungerer om bord i en båt. Det er flere som har sagt dette til meg. Og vi er vel nettopp i ferd med å erfare akkurat dette, og forventer på sett og vis at noe uforutsett skal skje. Nærmest som en slags normalitet. Så blir det å leve opp til devisen: ” Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”. På svensk P1 hørte vi et interessant program om ulike kulturer for respons på overraskende og som regel negative hendelser. Uttalelsen ”interessant ! ” om de verste ting som skjer er en slik absurd oppgradering av saken at den med bravur har utkonkurrert mine gamle og velbrukte favoritteder (hvis jeg ikke slår meg på fingeren, da).

Da det viste seg at vi ikke kunne gå for seil med fripropell( som driver en ekstra dynamo når motoren ikke går) på grunn av mangelfull vannkjøling i den nye akslingen, kom det derfor langsomt og ettertrykkelig: interessanttt !  Det ligger liksom et løfte om positive erfaringer og livslang læring i det ordet. Interessant nok var det i tillegg å finne ut at de nye motorlabbene har tydeligjort hvilket omdreiingstall som jeg ikke må gå på. Mange motorer har optimalt med vibrasjoner på et individuelt turtall husket jeg å ha lest, og da gikk det greitt videre.

Å nærme seg Hals (innløpet til Limfjord) er en spesiell opplevelse. Noe midt mellom å gå polonese og å lande med fly. En uendelig runway av røde og grønne staker. Til sist en rød ”konge” og en grønn ” dronning” som monumentalt og autoritært blinkende tar imot deg før du svinger inn i havna og er ute av den verste blåsten.

Hals er ei fin havn med en trivelig havnesjef. Og med et profesjonelt motorverksted som ordner med vannkjøling også for seiling med fripropell. Ved midnatt glir en båt med klassiske linjer inn og legger seg paralellt med oss. Veksler noen ord i mørket med den enslige skipperen om bord . Engelskmann .” Had a couple of beers in St. Petersburg”, og var på vei til sin hjemmehavn  Dartmouth via Limfjord og Tyborøn. Måtte bare bunkre danske wienerbrød før han dro videre vestover. Nydelig båt. En 45 Classic Bruce Roberts som han delvis hadde bygget selv. Blir lett imponert av disse karene fra Storbritannia. De er så selvfølgelig tilstede på sjøen.

Turen fra Hals til Grenå gikk for motor i motvind. Det er mye av det slaget for oss. Fremherskende vindretninger på våre sjøkart er syd eller sydvest. Altså den veien baugen peker for tida. Det ble mørkt ute i havet lenge før vi fant Grenå. Men som vår sønn Maris poengterer: den ”reneste” form for navigasjon er nattnavigering på lyssignaler. Så da er det bare å repetere hvordan nord, syd, øst og vestmerkene ter seg i mørket slik at vi ikke treffer Danmark med kjølen. Like enkelt er det ikke alltid. De fleste havner ser ut som en kombinasjon av julegate og nyttårsaften når man kommer inn fra mørket. Vi spiser dansk gulrotbrød i håp om å styrke nattsynet.

Som forsinkete trekkfugler på vei mot syd er vi ikke alene. Midt ute omgitt av bare himmel og hav kommer en gåseplog seilende rett over båten. Sjefsgåsa har nettopp gitt beskjed om hvilepause, og flere fugler strekker allerede fram føttene i bremseposisjon. Så går alle ned på sjøen like bortafor. Vi blir ofte forbauset over hvor lite sky skarven er. I morratåka dykker den tett inntil oss i båthavna og etterlater bare så vidt en krusning i vannflata. Vakkert. Poetisk.

Middelfart, 28. september

Oddvar