Passatvind

« Passatene, vindsystemer som blåser mellom vendekretsene og ekvator, nordøstpassaten på den nordlige halvkule, sørøstpassaten på den sørlige. I motsetning til de skiftende vinder på høyere bredder er passatene forbausende stabile. De er mest utpreget over de østlige delene av de store verdenshavene og mest konstante omkring 15 grader N og S for den "termiske ekvator". Systemene flytter seg noe med årstidene, men noe mindre enn solen og ligger litt etter i tid, slik at de har sin nordligste beliggenhet i begynnelsen av september, sin sørligste i mars.

passat (fra nederl., av it. 'passere'), eller passatvind, vindsystem som dekker mesteparten av havområdene mellom de subtropiske høytrykk og lavtrykksbeltet ved ekvator, Jordens mest stabile vindsystem, og inngår i det globale vindsystem. Fremherskende vindretning er nordøst på den nordlige, sørøst på den sørlige halvkule. På den nordlige halvkule er passaten best utviklet over de østlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet, der den begynner som nordnordøstlig vind med gradvis dreining til østnordøst lenger vest og nærmere ekvator. I januar dekker passaten mesteparten av beltet fra ca. 0° til ca. 30° n.br., i juli fra ca. 10° til ca. 35° n.br.

Passaten på den sørlige halvkule viser tilsvarende trekk, og blåser fra sørsørøst og dreier østsørøst lenger nord og vest. Sørøstpassaten dekker større deler av verdenshavene, idet den er velutviklet også over Indiske hav. I juli går sørøstpassaten noe over ekvator og gjør seg gjeldende til 5°-10° n.br. I januar finnes den nordlige begrensning nær ekvator, unntatt i Indiske hav, der den ligger omkring 10° s.br.

Særlig på ekvatorsiden av passatbeltene opptrer det variasjoner i vindfeltet i forbindelse med trykkbølger som forflytter seg fra øst mot vest (easterly waves); i sjeldnere tilfeller utvikler det seg tropiske lavtrykk eller orkaner i trykkbølgene.

Passatvindens middelstyrke er 5-7 m/s. Den var kjent for å gi god bør for seilskutene. »