Vi har vært på Bequia. Det var egentlig der vi hadde planlagt å feire jula 2005 med familien. Det ble det som før omtalt ikke noe av fordi alle mulige uhell og vrange værguder holdt oss igjen i Europa utilbørlig lenge.
Noen uker før vi dro fra Oslo fikk jeg et interiørmagasin av en venninne (hei Torunn). Det hadde en artikkel om øya Mustique. Siden har jeg vært fiksert på å komme dit. Nå har jeg vært der.
Ivan het orkanen som herjet de karibiske øyer høsten 2004. Han har satt spor etter seg. Det het seg før 2004 at grensen for orkan-området gikk et stykke nord for Grenada. Det var mange seilere som la båtene sine i opplag på Grenada for sommeren og orkansesongen. Her lå båten trygt mens orkanen raste lenger nord, og eieren var hjemme i USA eller Sverige eller hvor de nå kom fra. Sånn er det ikke lenger.
Idag kl. 14 drar vi fra Union Island til Tobago Kays. Det er en liten bebodd øygruppe, bittesmå øyer, noen nærmest bare sandbanker, med rev rundt. Blir der noen dager. Ellen
Vi har nå vært på Trinidad i snart tre uker og er ferdig reparert. La oss håpe at det var siste gangen. Men vi har sikkert mye enda om bord som kan gå i stykker. To seil er reparert. Rulleforstaget til storfokka er tatt fra hverandre og har nå fått nye popnagler. Vi har et nytt sett med forbruksbatterier. Påhengsmotoren til jolla er overhalt. Men den flunkende nye vindgeneratoren vår fikk vi ikke reparert her på stedet fordi det ville ta for lang tid å få nye deler hit. Vi kjøper ny når vi kommer til Grenada, og så får vi ta krangelen med forhandleren i Arendal når vi kommer hjem.
Jeg sitter nå på Trinidad i Chaguaramas Bay og skriver. Her ligger hundrevis av seilere. Alle nasjonaliteter. Alt er lagt opp for å tilfredsstille båtfolket. Her er alt av ekspertise. Folk er hjelpsomme. Ellers er det er 30 grader inne i båten. Det er bare oss gamle igjen om bord. Tuva har reist hjem til snømassene og Martin har dratt videre med Sally Blue.
Vi har vært på Bequia. Det var egentlig der vi hadde planlagt å feire jula 2005 med familien. Det ble det som før omtalt ikke noe av fordi alle mulige uhell og vrange værguder holdt oss igjen i Europa utilbørlig lenge. 
Noen uker før vi dro fra Oslo fikk jeg et interiørmagasin av en venninne (hei Torunn). Det hadde en artikkel om øya Mustique. Siden har jeg vært fiksert på å komme dit. Nå har jeg vært der. 
Ivan het orkanen som herjet de karibiske øyer høsten 2004. Han har satt spor etter seg. Det het seg før 2004 at grensen for orkan-området gikk et stykke nord for Grenada. Det var mange seilere som la båtene sine i opplag på Grenada for sommeren og orkansesongen. Her lå båten trygt mens orkanen raste lenger nord, og eieren var hjemme i USA eller Sverige eller hvor de nå kom fra. Sånn er det ikke lenger. 
Vi har nå vært på Trinidad i snart tre uker og er ferdig reparert. La oss håpe at det var siste gangen. Men vi har sikkert mye enda om bord som kan gå i stykker. To seil er reparert. Rulleforstaget til storfokka er tatt fra hverandre og har nå fått nye popnagler. Vi har et nytt sett med forbruksbatterier. Påhengsmotoren til jolla er overhalt. Men den flunkende nye vindgeneratoren vår fikk vi ikke reparert her på stedet fordi det ville ta for lang tid å få nye deler hit. Vi kjøper ny når vi kommer til Grenada, og så får vi ta krangelen med forhandleren i Arendal når vi kommer hjem. 