Eller: Hvorfor i all verden drar man ut på en sånn reise?
En oppsummering.
Mens vi var i Reykjavik hadde vi besøk om bord av en journalist fra Islands største avis, Morgunbladid. Det er tydeligvis ikke slik at Island ligger midt i løypa for langturseierne. Det er noen som er innom både i østerled og vesterled, men havna er ikke full av seilere. Derfor var vi kanskje en slags attraksjon.
Hei. Vi kom til Haugesund igår morges, 14. september kl 08.00. Det var fantastisk. Nesten som å komme til tropene. Vi måtte fluksens pakke vekk stillongsen og ta fram shortsen igjen. Oddvar har en bror i Haugesund og vi blir her ihvertfall over søndagen. Da skal vinden snu sånn at vi får den med oss. Skal også innom Tananger og besøke Morten og Lena fra Solid, og dessuten flere andre langsetter kysten, så vi er nok ikke i Oslo før helga 30.sept./1.okt. Vi gleder oss til det. Ellen.
De gamle vikingene må ha vært noen skikkelige tøffinger. Været her oppe kan være temmelig røft, og de seilte i sine åpne langskip. Og ikke kunne de gå inn på internet og ta ut femdagers værvarsel heller. De bare la av gårde en dag været så brukbart ut (har lest Helge Ingstad). Vi vet alltid før vi går ut sånn omtrent hvilket vær vi får. Det er bare å konsultere en eller annen værtjeneste på internet, eller be havnesjefen printe ut værkart. Dessuten har vi værfax om bord, når vi får den til å virke.
Som dere der hjemme kanskje har oppfattet foregår det for tiden mye kvalifisert historisk tenkning her om bord. Interessen for vår islandsk / norske historie har tatt seg mer og mer opp for hver havn, til den nådde de helt store høyder da vi kom til Torshavn.
Nattevakter kan være lange og slitsomme, særlig når vi går for motor uten vind av betydning, og vi er nødt til å sitte ute og styre. For å få 4-5 timer til å gå uten at en sovner gjelder det å ha noe å okkupere huet med, særlig når skyer eller tåke hindrer selskap med stjernene, og for å glemme at det er kaldt og vått. Vet dere for eksempel hvor mange hovedsteder det finnes som begynner på bokstaven B? Eller komponister på S?
Isen holdt oss fanget i havna i Nanortaliq i 5 dager. Den stengte fullstendig utløpet. Men det gjorde ikke så mye, for i Nanortaliq bodde Paulina, svensk tannlege med sommerjobb på Grønland. Det gav oss tilgang på vaskemaskin og dusj og dessuten flere gode middager og hyggelig selskap. Noe av det fineste med en sånn reise som dette, er alle de spesielle menneskene man møter og gode vennene man får overalt.
Vi ankom Reykjavik ved ett'tida lokal tid idag. Islandtid er to timer etter Norge. Vi har hatt seks dogn i sjøen med lite vind og mye motorgåing, Bare ca. to dogn med seiling. Her blir vi sikkert en uke.
Egentlig hadde vi tenkt å få med oss Eirik Raudes gård på Brattalid, men de grønlandske fjordene er så skrekkelig lange. Selv om det var kort vei fra Igaliko i luftlinje, måtte vi helt ut fjorden og enda lenger inn i neste fjord, seks timer ut og åtte timer inn med vår somlebåt. Grønlenderne bruker hurtiggående småbåter. All kommunikasjon foregår med båt, fly eller helikopter. Det finnes ingen veier mellom tettstedene.
I en liten bok vi har om isfjell har vi nå lært at de er delt inn i seks kategorier etter størrelsen. Den minste heter ”growler” og er på størrelse med en bil. Nest minst er ”bergy bits” som er store som hus. Så følger small, medium og large, henholdsvis store som en kirke, et høyhus og operaen i Sidney. Dessuten finnes ”very large” som skal være over 75 meter høye og mer enn 220 meter lange, men de er det bare 3% av. Hittil har vi bare truffet på de fire minste størrelsene.
Norskekysten er ikke å spøke med og har budt på mye ugunstig vind opptil kulings styrke rett imot. Det har blitt en del landligge og venting. 
Havet, døden og kjærligheten.
De gamle vikingene må ha vært noen skikkelige tøffinger. Været her oppe kan være temmelig røft, og de seilte i sine åpne langskip. Og ikke kunne de gå inn på internet og ta ut femdagers værvarsel heller. De bare la av gårde en dag været så brukbart ut (har lest Helge Ingstad). Vi vet alltid før vi går ut sånn omtrent hvilket vær vi får. Det er bare å konsultere en eller annen værtjeneste på internet, eller be havnesjefen printe ut værkart. Dessuten har vi værfax om bord, når vi får den til å virke. 
Som dere der hjemme kanskje har oppfattet foregår det for tiden mye kvalifisert historisk tenkning her om bord. Interessen for vår islandsk / norske historie har tatt seg mer og mer opp for hver havn, til den nådde de helt store høyder da vi kom til Torshavn. 
Nattevakter kan være lange og slitsomme, særlig når vi går for motor uten vind av betydning, og vi er nødt til å sitte ute og styre. For å få 4-5 timer til å gå uten at en sovner gjelder det å ha noe å okkupere huet med, særlig når skyer eller tåke hindrer selskap med stjernene, og for å glemme at det er kaldt og vått. 
Egentlig hadde vi tenkt å få med oss Eirik Raudes gård på Brattalid, men de grønlandske fjordene er så skrekkelig lange. Selv om det var kort vei fra Igaliko i luftlinje, måtte vi helt ut fjorden og enda lenger inn i neste fjord, seks timer ut og åtte timer inn med vår somlebåt. Grønlenderne bruker hurtiggående småbåter. All kommunikasjon foregår med båt, fly eller helikopter. Det finnes ingen veier mellom tettstedene. 
I en liten bok vi har om isfjell har vi nå lært at de er delt inn i seks kategorier etter størrelsen. Den minste heter ”growler” og er på størrelse med en bil. Nest minst er ”bergy bits” som er store som hus. Så følger small, medium og large, henholdsvis store som en kirke, et høyhus og operaen i Sidney. Dessuten finnes ”very large” som skal være over 75 meter høye og mer enn 220 meter lange, men de er det bare 3% av. Hittil har vi bare truffet på de fire minste størrelsene.